Atlantisk villaks

Laksen som fiskeart har fascinert oss stort gjennom tusener av år, og mye av årsaken til dette er det utrolige dobbeltlivet den lever i både sjø og elv – og kanskje fantastiske evnen den har til å utrettelig arbeide seg oppover både ville elver og stryk.

Noe som er enda mer utrolig er at laksen bestandig finner tilbake til det vassdraget hvor den ble født, og akkurat dette fenomenet vet vitenskapen ingenting om.

atlantisk laks

Nord-Atlanteren er sentral

Den norske atlantiske laksen vi har finnes i vill tilstand i Nord-Atlanteren og har ry på seg for å være den beste av de eksisterende lakseartene, men visste du at også oppdrettslaksen har det samme opphavet som den atlantiske villaksen? Laksen vi snakker om her fødes og gytes i elver som er knyttet til Atlanterhavet og lever sine først år der. Deretter legger den turen ut i havet for å skaffe seg de ekstra kiloene som trengs. Senere i laksens liv kommer den tilbake til den nøyaktig samme elven hvor den tilbragte sine første år for å gyte. I Norge har vi som kjent en rekke store og små lakseelver, og det betyr at utvalget av stammer er stort, og som vi sa på forsiden: vi har derfor et spesielt mangfold som vi plikter å forvalte på en god måte.

Vi nevnte det ovenfor: oppdrettslaksen og villaksen har det samme opphavet, og det skal vi forklare her: Allerede på 1970-tallet samlet man inn laks fra rundt 40 norske elver med det målet for øyet å avle frem oppdrettslaksen vi kjenner til i dag. Forskjellen mellom villaksen og oppdrettslaksen ligger ikke i genene, men i andre egenskaper som at oppdrettslaksen har raskere vekst, bedre sykdomsmotstand og forsinket kjønnsmodning.

Laksens livssyklus

Vi har allerede nevnt at laksen tar veien fra elvene og ut i havet, men dette skal vi se enda litt nærmere på i dette avsnittet. Som nevnt: de aller fleste fiskeartene kan betegnes enten som ferskvannsfisk eller saltvannsfisk, men ettersom laksen lever i både ferskvann og saltvann kalles den for en anadrom art.

Livssyklusen til laksen er høyst interessant og det er slik at den atlantiske laksen på senhøsten eller vinteren gyter i elvene, og at eggene klekkes på våren som følger. Som vi også sa så tilbringes den første tiden av laksens liv i elven. I løpet av 1-6 år gjennomgår laksen nærmest en forvandling som kalles for smoltifisering, og dette er fysiologiske endringer så gjør at den vil tåle saltvann, og den er deretter klar for å vandre ut av elven og ut i havet hvor den vil være fra 1-5 år. Denne fasen kalles for postsmolt og den legger da ut til ernæringsområdene som finnes i Norskehavet – altså en såkalt næringsvandring.

Når laksen har oppnådd et tilstrekkelig næringsinntak og har blitt kjønnsmoden legger den altså veien tilbake til den samme elven som den stammer fra og skal da gyte, og dermed er sirkelen komplett.

Bestand i sterk tilbakegang

Bestanden av atlantisk villaks er på vikende front og den er nærmest utryddet i mesteparten av utbredelsesområdet. Her i Norge har vi 1/3 av den gjenværende bestanden, og vi har derfor gjennom internasjonale konvensjoner ansvar for en fornuftig forvaltning av arten.